Bokelskere.no

Jeg la på og gikk ut. Det var mørkt i hele leiren, men likevel gikk det folk langs betonggatene, og hodelyktene så ut som store stjerner som bevegde seg mot hverandre før de passerte forbi. Jeg så mot stjernehimmelen og trakk forsiktig inn den varme luften. Tenkte at det sto enorm respekt av det Lise gjorde. At hun var en tøff dame, men at det gjorde vondt å utsette henne for dette. Å bare la henne sitte hjemme i usikkerhet, mens jeg levde drømmen ute med mine beste venner. Jeg tvang meg selv til å tenke litt ekstra på Lise denne kvelden før vi skulle ut.