I Europa anså vi dengang vin som noe sunt og dagligdags som mat og også som en rik kilde til velbefinnende og glede. Å drikke vin var ikke snobberi eller affektasjon, ei heller en kultur; det var like naturlig som å spise, og for meg like nødvendig, og jeg kunne ikke tenke meg å spise et måltid uten å drikke enten vin eller cider eller øl. Jeg var glad i alle viner unntagen søte eller emne viner og viner som var altfor tunge.