Sensommerregn

Da regnet var dratt forbi
stod skogen mørk og lyttende
under lysets døende sommerrop.

Tungt hviler sjøen mot breddene
Gresset tier
tiden stanser og holder pusten
Mens himmelen legger sitt øre til jordens
bankende hjerte.

Mildt stryker natten over din panne
mens alle drømmer glir bort i det fjerne
og ufødte sanger flyter forbi
på myke vinger av stillhet.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Sist sett

CaritaAvaTonje-Elisabeth StørkersenVanja SolemdalKirsten LundLailaEivind  VaksvikPer LundKaren RamsvikG LBenteRisRosOgKlagingMalinn HjortlandToneNorahJulie StensethPi_MesonTanteMamieBookiacSynnøve H HoelEli HagelundStig TRune U. FurbergReidun VærnesMonica CarlsenMarit MogstadReadninggirl30Jarmo LarsenTone SundlandHilde Merete GjessingEllen E. MartolSigrid NygaardSolveigTorill RevheimHeidiTine SundalTurid KjendliePiippokattaDaffy Englundmarithc