I dagene som fulgte talen min, og etter Loya Jirgaen, fikk jeg dusinvis av telefonoppringninger fra hele Afghanistan og til om med fra afghanere i utlandet. De takket meg fordi jeg hadde sagt det jeg mente. Jeg ble spesielt rørt over støtten fra de fattigste landsmennene og -kvinnene mine. Deres reaksjon befestet overbevisningen om at i alle land som styres av kanonmunningene og av mektige interesser, slik at demokratiet bare er en luftspeiling, har det likevel avgjørende betydning at vi bruker de råtne institusjonene som finnes, til å spre forståelse og fortelle offentligheten sannheten.