Bokelskere.no

Hellig er håpet

Til ensomhetens dyp
søkte jeg deg
som den druknendes hender
bønn legemliggjort
griper mot redningen
hinsides håpet

Til taushetens blindt forstenede marker
fulgte jeg deg
som nattens trær
stumt bedende
strekker seg nakne
mot din fjernhet

Ensomhetens kalk
rakte du meg
ditt fravær
til liv visnet
og hånden blindt famlende
sank

Da et øyeblikk
når din taushet
grenseløs
lukket seg om meg
og sprengte mitt liv
med jubel
var du nær

Du, som selv er mørket
stillheten
Du, som selv er gleden
frosten i mitt blod

For hellig
hellig
er håpet uten håp
hellig
er ditt lys

hellig er den som
inn fra sjøen
og inn i mørket
følger ditt fravær
til livet visner
og hånden blindt famlende
synker.