...Han føler at nå veit han meininga med livet. Han har lært det i kvell. Det er han far som var læremester. Det suser og syng i sinnet hass, vårnatta ligg blå på ruta, han føler kreftene i armer og rygg. Og nå veit han at dom ska brukes, itte berre tel dagens slit, men hår dag ska menneskja leggja att litt ta seg sjøl i ei gjerning mens kreftene er der, da gjør det ittno å bli gammal og sengeliggandes, da lever en i ei bru over en bekk, i en veg igjennom en skau, men ingenting lever i en blank stein på ei grav. Den ska berre gi deg navnet på mannen, så går du sjøl og finn han att i jevnere veg.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

TanteMamieReidun Anette AugustinChristoffer SmedaasBirkaTor-Arne JensenLeseberta_23Aud- HelenTorill RevheimBenedikteHanne Kvernmo RyeChristin SillibakkentuhamreHarald KTrude JensenKirsten LundReadninggirl30Lars Johann MiljePiippokattaFride LindsethLisbeth Marie UvaagMads Leonard HolvikStig TFindusIngeborg GAkima MontgomeryRoger MartinsenMarteAmanda ABerit B LieKine Selbekk OttersenMcHempettIngunn SLailaVioleta JakobsenAndreas BokleserPi_MesonBenteBerit RTine SundalBritt Elin