For er det ikke slik at jeg ofte har tenkt og trodd, at dersom bare forholdene hadde ligget bedre til rette i min barndom og ungdom, bare hadde vært LITT annerledes , kunn jeg lett ha utviklet meg til en karimatisk taler av et eller annet slag, ja til en programleder på tv for den saks skyld. En glødende politiker med vyer og visjoner. Eller en Herrens mann som Aril Edwardsen. Jeg har den i meg, jeg har alltid hatt den i meg , denne gløden, denne inderligheten, men jeg har aldri fått løst dette talentet ut, og slik det er fatt her i verden, at den som bærer på en indre glød, men ikke får den ut, han får svi. Han blir brent.