En dag mens hun sitter og holder utkikk mot parken i en iskald blåst, går det opp for henne at hun tror på Gud. Det kommer som en plutselig oppdagelse, som å merke at man under all gjørmen har fast grunn under føttene. Det er en uforklarig opplevelse og en uventet erkjennelse. Så langt tilbake som hun kan huske, har hun hatet Gud. Eller for å være mer presis, hun har forkastet de menneskene og det systemet som står i veien for forholdet mellom henne og Gud. I årevis har hun sidestilt systemet og menenskene i det med Gud. Å hate dem har vært ensbetydende med å hate Gud.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

NorahKaren RamsvikJarmo LarsenTone SundlandVanja SolemdalHilde Merete GjessingEllen E. MartolSigrid NygaardSolveigTorill RevheimHeidiEivind  VaksvikTine SundalTurid KjendliePiippokattaDaffy EnglundmarithcTanteMamieLailaStine SevilhaugV. HulbackLars Mæhlumella76Anne-Stine Ruud HusevågFride LindsethBerit B LieToveIngunn SMorten MüllerFrode TangenKirsten LundRisRosOgKlagingTove Obrestad WøienReadninggirl30DemeterLeseberta_23Tone HCathrine PedersenIreneleserStig T