For meg er det ikke smerten som er viktig, men såret og merket etterpå. Hadde det vært kun smerten, hadde alle kunnet klype seg i armen eller også hadde de kun kutta seg på magen/der det er mest nervetråder. Eller vi bare hadde skrapt i huden, ettersom nervecellene ligger tettest ytterst, mens det gjør mindre vondt å lage kuttet dypere og dypere, og det er det jeg har gjort.