Bokelskere.no

Tegn sprer seg utover
som frø i vinden
Er du en parentes
Er du et kolon

Eller et punkt som sprer seg utover,
slynger armene ut og
omfavner alt

Vi faller inn og ut
av hverandres form
Vever tanker med hånden

Stemmen overtar i rykk og napp
Forsiktig, forsiktig
legges tonen i rommet

Puste,
så vidt
være her

I alt liv
en drift mot en annen
Når du går ut av tiden,
får det bristende leddet
de sterke til å holde hardere fast