og mens Mikkel satt der på grøftekanten, kom hans livsdrift til å stå alene, han kastet seg ned i grøften og stønnet av angst. Men han var ung, ennå kunne ikke hans lidenskaper leve i seg selv, de forlangte et objekt. Og så forvandlet smerten seg til hat, hat mot Otte Iversen. Det var den tanken som reddet ham - å ødelegge Otte Iversen.