Bokelskere.no

tvilen, men hos meg var det ikke tvilen, å tvile var enkelt, å vite var derimot komplisert, det krevde en viss egeninnsats, og kunne denne egeninnsats belønning være et ufravikelig farvel til Troen? til overtroen? for her var det muligens neppe noen forskjell, tanken bak middelalderens inkvisisjon og tanken bak vår moderne kirkes fordømmelse av eksempelvis homofilt samliv sprang ut av nøyaktig samme form for overtro, en primitiv tro som slett ikke hadde noe med kjærlighet å gjøre, jeg nikket igjen, det var snakk om et maktapparat, et maktapparat som holdt en milliard katolikker for narr og en milliard protestanter; Dette maktapparatets viktigste våpen var uvitenhet, fordømmelse og undertrykkelse; slik hadde det vært i to tusen år og slik var det fortsatt, det gamle språket, de gamle bildene, søvndyssende i beste fall, angstskapende i verste, slik var det, for tredje gang nikket jeg bestemt der ved kafébordet; kjærligheten, Gotvin, er noe helt annet, sa jeg til meg selv, for den som trengte en kristen tro for å fremelske kjærligheten i seg selv eller hos andre var allerede i utgangspunktet en svindler, intet mindre, en tyv som hentet næring fra dekket bord, og dette bordets matretter kunne også inneholde en bedøvende gift, nå nikket jeg ikke mer, for disse tankene var så sterke og uvante at de fikk nakkehuden til å nuppe seg; jeg kremtet det meste vekk og foldet hendene i fanget under bordet og i denne forsonende posituren ble jeg sittende langt utover kvelden.