Der satt to i gapestokken, en mann som hadde stjålet og en kvinne som var blitt grepet i hor. Hun var ganske ung og over all måte vakkker, det var Mendel Speyers datter , Susanna. Vekteren hadde fakket henne tidlig om morgenen, akkurat som kunden hennes var løpt fra henne. Han hadde lenge hatt Susanna i kikkerten, på grunn av folk skrev så utvetydig om henne på husveggen. Vekteren var enøyd; en skjelm hadde engang under et nattlig hurlumhei stukket ut det ene øyet på ham...Hvis Susanna Mendelsdatter nå hadde vært dansk, så man kunne stolt på at hun trakk mynt til seg, som ble i byen, ville vekteren saktens ha vendt det blinde øyet til; han hadde øvelse i å skifte rett og skjel. Men Susanna var en sånn utenlandsk svart en! Nå ble hun stilt til skue, og når folk spyttet på henne, skulle hun bære sten av by.