3 1/2 time på Nordagutu. Rett nok i selskap med Søren Kierkegaard, men 3 1/2 time på Nordagutu har aldri gått fort. Etter 1 1/2 time begynte Bjørn Hansen å bli rastløs. Han tenker at om 2 timer kommer bussen, og da må han være på bussholdeplassen. Da nytter det ikke å sitte på Nordagutu stasjon og lese Kierkegaard. Da må han stå parat på bussholdeplassen. Men ennå vet han ikke engang hvor bussholdeplassen er, bortsett fra at den er nede på veien et sted, som stasjonsmesteren sa. Men når han kommer ned på veien, hvilken retning skal han da gå i, høyre eller venstre, se det sa stasjonsmesteren ingenting om. Hvis han er sent ute kan det ha fatale følger å gå i feil retning.