Bokelskere.no

"Susanna!" tenkte han. "Susanna." Og han var så mild til sinns at det var som alle stumme og livløse ting rundt om fikk liv og sjel. De døve husene holdt stille, men uttrykte idel godhet, stjernene blinket beveget. Det banket en puls i den blide stillheten; en krusning fór over viken, det var som selve skumringen fór saammen som et levende vesen, når det mintes sin hemmelighet og sin skjebne.