Alle vet hvordan det er å være veldig lei seg. Da eksisterer bare ens egen sorg og smerte. At nabokona nettopp har blitt enke havner et sted langt borte, bak en tykk tåke. Det høres egoistisk ut, men er følelsene sterke nok, skjermer de ens egen verden fra alle andres. Man forstår at nabokona er trist, man klemmer henne fylt av medlidenhet, men ens egen smerte er fremdeles den som gjør mest vondt.