Du sier du vil ta på meg, men kan ikke, bare se, bli sett, og jeg tenker: Finnes det en tanke som vandrer, mellom oss, i oss, gjennom historien; en klosterpeis med fordampet sekret, en trøstedrikkende Churchill, en gråtende mor i Walsum, torghandleren som trekker på skuldrene i 1582, fluen som fortaper seg i vinduskarmen din. Kan det finnes en tanke på vandring, som kan vikle en sovende floke.