Vil vi våge å si imot det alle mener, det våre venner, naboer og kolleger mener, og insistere på at de er uanstendige, mens vi er anstendige? Stor er vi-ets kraft, nesten uavslitelige dets bånd, og alt vi egentlig kan gjøre, er å håpe at vårt vi er et godt vi. For kommer det onde, kommer det ikke i formen av "de", som noe fremmed vi lett kan avvise, det vil komme i formen av "vi". Det vil komme som det rette.
Viser 5 svar.
Det er vel Knausgård, dette, og ikke den andre mannen? Ble litt merkelig å lese i det andre perspektivet.
Får meg til å tenke på det berømte diktet av en tysk dikter/biskop, som slutter med noe sånt som "og da de kom for å hente meg, var det ingen igjen som kunne protestere". Har ikke kommet så langt i Knausgårds bøker enda, venter på at en lengre periode av alenetid skal dukke opp.
Takk skal du ha for dette fine diktet av biskopen. Har ikke kommet lenger i bøkene, men leste en meget interessant og sympatisk artikkel i Samtiden av Knausgård. Den handlet om redaktørrollen, og jeg har hatt stor glede av for eksempel den kontante reaksjonen fra en poet som hadde fått diktet sitt i retur med kommentarer fra redaktør Knausgård (den gang ung og ukjent); "Hvem er du?" Knausgård skriver veldig klokt om veiledning og relasjoner her. Bøkene skal bli lest en gang. Lover.