Jeg likte å skrive, og når jeg ikke hadde jobben lenger, fortsatte jeg. Jeg fortsetter å skriv ned de tankene som meldte seg. Er det derfor jeg skriver? For å forbli skrivende? Kanskje, men også for å skape avstand til det mørket osm siver inn i meg (…) ikke fordi det skrevne skulle kunne skape avstanden, men fordi skrivingen kanskje i lykkelige stunder kunne gjøre det?