Amy forelsket seg i det håpet og den utholdenheten hun så i menneskene de møtte, i den tidløse verdigheten hun så i bygningene som hadde overlevd krigen, i den tragiske historien som utspant seg foran øynene på henne.
Kunstnerblikket hennes frydet seg over skjønnheten i den ville skogen, det enorme bølgende landskapet, det sta håpet som preget de slitne ansiktene.