Juliregn

Nu vandrer juliregnet gjennom natten
og stilner ordene, den siste uro
i vårt hjertes landskap
Sammen hviler vi
i dette blomstermørke
hånden din i min, din ånde
mot mitt kinn på puten
lyttende til trærnes sus
røst som hvisker
sommerdrømmer når vi går
mot søvnens skoger
Alt er godt
Vi hviler i hverandre
din ensomhet i min
og min i din, forsonet
mens juliregnet, tungt av stillhet
vandrer gjennom natten

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Beate KristinKarina HillestadLilleviMari ArnIngeborg GBeathe SolbergOdd HebækAlice NordliMorten JensenAnne Berit GrønbechTor-Arne JensenAud Merete RambølMonaBLRuneKirsten LundHeidimgeKjerstiDagfinn JakobsenInger BjørndalJulie StensethIna Elisabeth Bøgh VigresomniferumCamillaBerit RPiippokattaFride LindsethTurid KjendlieAnniken RøilAnne-Stine Ruud HusevågMargrethe  HaugenHarald KVibekeEster STore HalsaBjørn SturødCecilie69Per LundSverreTine Sundal