Juliregn

Nu vandrer juliregnet gjennom natten
og stilner ordene, den siste uro
i vårt hjertes landskap
Sammen hviler vi
i dette blomstermørke
hånden din i min, din ånde
mot mitt kinn på puten
lyttende til trærnes sus
røst som hvisker
sommerdrømmer når vi går
mot søvnens skoger
Alt er godt
Vi hviler i hverandre
din ensomhet i min
og min i din, forsonet
mens juliregnet, tungt av stillhet
vandrer gjennom natten

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

MetteAnne-Stine Ruud HusevågTonje-Elisabeth StørkersenLinda NyrudReidun SvensliTanteMamieAnn EkerhovdHarald KTorill RevheimVegardAnne Berit GrønbechKaramasov11DemeterBeathe SolbergJarmo LarsenKirsten LundRandiAnniken RøilIngrid HilmerToveSverre HoemJørgen NLeseberta_23Mads Leonard HolvikVannflaskeLailaHegeNinaTotoroBjørg  FrøysaaMarteTone Maria JonassenMorten JensenEgil StangelandBenedictealpakkaRisRosOgKlagingDaffy EnglundBjørg L.Tine Sundal