Bokelskere.no

En gang i tiden var det ikke uvanlig at man brukte en snor for å rettlede ord som ellers kunne forville seg underveis til mottakeren. Sjenerte mennesker hadde et lite nøste i lommen, men folk som ble ansett for å ha et godt snakketøy hadde like mye bruk for det, for slike som var vant til å snakke høylytt hadde ofte vanskeligheter med å bli hørt av noen som helst. Den fysiske avstanden mellom to mennesker som brukte samme snor, var ofte liten; noen ganger betydde mindre avstand desto større behov for en snor. Skikken med å feste kapsler for enden av snoren kom mye senere.... ...Da verden ble større, og det ikke fantes snor nok til å hindre at det folk ville si, skulle forsvinne ut i det tomme rom, ble telefonen oppfunnet. Noen ganger kan ingen snor, hvor lang den enn måtte være, være lang nok til at man får sagt det som må sies. I slike tilfeller kan snoren, uansett hvordan den brukes, ikke utføre annet enn å overføre en persons taushet.