Bokelskere.no

Nå styrte dag for dag guden med de brennende kinner naken sitt flammefnysende firspann gjennom himmelrommet, og hans gule lokker flagret for østenvinden som stormet ut på samme tid. En hvitaktig silkeglans lå bortover det døsige bølgende Pontos vidder. Sanden glødet. Under eterens sølvglitrende blå hvelving var det spent ut rustfarget seilduk foran badehyttene, og på den skarpt avgrensede skyggeflekken som de dannet, tilbragte man formiddagstimene. Men deilig var også aftenen når parkens planter duftet balsamisk, når planetene der oppe svang seg i runddansen, og mumlingen fra det nattinnhyllede havet steg dempet opp og talte til sjelen. En slik aften bar i seg løftet om en ny solskinnsdag med lett tilpasset lediggang, en dag som ble forskjønnet av et tett mylder av talløse muligheter.