Også rent personlig er jo kunsten potensert liv. Den skjenker dypere lykke, men tærer hurtigere på kreftene. I sin tjeners ansikt etterlater den sporene av imaginære og åndelige opplevelser. Og den utvikler, på tross av den ytre tilværelses klosteraktige stillhet, i lengden en nervenes forventhet, overforfinelse, tretthet og trang til nye opplevelser som selv et liv i ustyrlig lidenskap og nytelse neppe er i stand til å fremkalle.