Bokelskere.no

Det var så uvant å høre real pusting ute på havet, hvor alle levende vesener svinser lungeløse rundt og flagrer med gjeller at vi formelig følte et varmt slektskap til vår gamle firmenning hvalen, som liksom oss hadde forvillet seg så evig langt til havs. Istedenfor den kalde, paddeaktige hvalhaien som ikke hadde sans for å stikke nesen opp etter frisk luft, hadde vi her fått besøk av noe som minnet om en mett og jovial flodhest i en dyrehave, og den pustet - det gjorde et veldig sympatisk inntrykk på meg - før den igjen sank ned i havet og forsvant.