Bokelskere.no

<<Hun er ikke privat, men dypt personlig.>> Det er det tryggeste en anmelder eller leser kan lire av seg. Et korrekt, men sløvende lirumlarum som kan virke både feigt og skinnhellig. Hvor fattig ville ikke litteraturhistorien vært hvis hver dikter hadde agert som sitt eget privatlivs Securitas-vokter? Hvor distansert og tamt ville ikke språket vært hvis jeg'et alltid snek seg ut av sin egen beretning? Og hvor mye farligere, bokstavelig talt, ville ikke privatlivet vært hvis ingen våget å åpne dørene på vidt gap og beskrive uhumskhetene som kan foregå der inne. De som alltid har levd i beskyttet harmoni, eller som ikke tør annet enn å vise verden sin velpussede fasade, kan opphøye privatlivet så mye de vil, men da må de vite at de gjør det på bekostning av alle som lever i privat utrygghet og lider under den uartikulerte ensomheten ved det.