Det finurlige med skrivekunst, samme hvilken sjanger den slår til i, er at kunsten visker ut skillet mellom deg og det du leser slik at det leste blander seg med dine egne minner; på den måten kan du feilhuske en hel bok. Feilhusking er fint. Veldig fint. Feilhusking er det som på skrivekusspråket kalles leserens medskapende kraft. En annens fiktive skriftbilder trenger inn i de høyst private opplevelsene dine.