Bokelskere.no

Dette er jo etter hvert blitt et kjent uttrykk, som mange kjente mennesker har brukt i ulike sammenhenger, også forfattere. Jeg har googlet litt, og den mest sannsynlige opphavsmann jeg har funnet så langt er Frankrikes tidligere president de Gaulle. Men uttrykket kan også være enda eldre.

Ja, jeg er klar over det.
Men det er stadig et aktuelt tema og burde muligens få en del mennesker til å tenke seg litt om, samme hvilken tid de lever i, kanskje?

Artig! Dette sitatet har jeg også notert meg, men fra en annen sammenheng - Collin Dexters bøker om Chief Inspector Morse.
I siste fjernsynsepisode, der Morse holder på å jobbe seg i hjel, sier hans sjef: "Kirkegården er full av uunnværelige menn".

Noe å legge seg på sinnet :-)

Helt enig!

Er klar over at mange har sagt noe lignende. Spesielt en del menn burde kanskje ta seg tid til å tenke over dette? - Det viser seg jo gang på gang at ingen er helt uunnværlige. Faktisk blir de fleste erstattet temmelig fort, særlig i jobbsammenheng.
Jeg leste en gang at når menn kommer til slutten av livet, så er det dette de fleste sier at de angrer på: At de skulle ha jobbet mindre og levd mer...

Det å føle seg uunnværlig kan nok sees i nær sammenheng med det å føle seg verdifull. Og hvilket menneske i verden ønsker vel ikke det? For mange kan jobb og privatliv gli over i hverandre. Arbeidet er ikke lenger en jobb, men en livsstil (og en motivator/meningen med livet). Det vil si at man, og det gjør vi vel alle i varierende grad, identifiserer seg selv med det man gjør. Dette kan imidlertid være uhyre risikabelt i lengden, og gjør oss samtidig svært sårbare for (uforutsette) endringer i (arbeids)livet.

Jeg vet om menn(esker) som på slutten av arbeidslivet bare ønsker en ting - å fortsette å jobbe. Det er et smertefullt øyeblikk det øyeblikket der det går opp for en at man ikke er uunnværlig...

Joda, jeg forstår veldig godt det du sier her.
Å leve for jobben hele livet, kan gi sjokkopplevelser den dagen man står der og er til overs/utenfor/ikke trengs mer.
Poenget med teksten over er vel heller at man jobber for mye/ikke klarer å begrense seg/henger med i et tøft karrierejag, - slik at man kan bli utbrent, eller jobber på seg hjerteinfarkt f.eks., og derfor havner man på kirkegården lenge før man hadde behøvd.
Hvis man heller tar det mer med ro, og også bruker livet sitt til andre ting som også gir mål og mening, har man kanskje større sjanse til å leve lenger/bli mer fornøyd med livet den dagen man blir overflødig.