Bokelskere.no

På en av de gamle gårdene i Enebakk er et solur som har stått på tunet i uminnelige tider. Skyggen av stangen har glidd over merkene i stenen gjennom hundrer av år, og skyggen setter ingen spor efter seg. En skygge glir lett og umerkelig hen uten å slite på noe. Den viser bare tiden og solens stillling. Skyggen blir et uendelig lite bilde av noe uendelig stort.

På samme måte var den lille fabrikkdalen ved Ekeberg et slags solur; det som skjedde i det store, langt borte, kastet en smal skygge inn i dalen, og skyggen gled gjennom den og viste tiden. Alle ting som skjedde, kastet sin lille skygge her.