Bokelskere.no

(...) Akkurat som vanskeligheten i astronomien besto i å løsrive seg fra jordens følelse av ubevegelighet og fra en tilsvarende følelse av planetenes bevegelse, så består også for historievitenskapen vanskeligheten ved å anerkjenne personens underordning under rommets, tidens og årsakenes lover i dette å løse seg fra den umiddelbare følelse av uavhengighet av ens egen person. Men akkurat som i astronomien erklærte den nye oppfatning: “Det er sant at vi ikke er klar over vår avhengighet, men ved å innrømme vår frie vilje blir det absurd, for ved å innrømme vår avhengighet av den ytre verden av tid og av årsak kommer vi til lovene,” så lyder også i historien den nye oppfatning: “Det er sant at vi ikke er klar over vår uavhengighet, men det blir meningsløst; hvis vi underordner vår avhengighet av omverdenen, underordner tid og årsaker. Da kommer vi til lovene”. I første tilfelle var det nødvendig å avstå fra bevisstheten om en uvirkelig ubevegelighet i rommet og anerkjenne en bevegelse som vi ikke følte; i den foreliggende sak er det på samme måte nødvendig å gi avkall på en frihet som ikke eksisterer og anerkjenne en avhengighet som vi ikke vet noe om. (...)