Bokelskere.no

FAR

Han gikk ofte rundt i gaten der vi bodde, kanskje han traff oss, kanskje han fikk et glimt på lang avstand av noen som kunne vært en av oss, han la veien gjennom parken og forbi barnehagen og små gutter og jenter snakket storøyde med ham gjennom gjerdet, men han var så nærsynt at han ikke visste om den blonde luggen borti sankassen tilhørte den han var kommet for å se, men vinket med stokken for sikkerhets skyld, han ringte oss med umulige spørsmål, for å høre stemmene våre aldri for å høre svarene, jeg tror ikke jeg tror på engler, jeg tror ikke jeg tror på et liv etter døden, men av og til kan jeg høre ham stryke langs husveggen og av og til kan jeg tro jeg er helt alene