Det er denne sommeren hun blir stor, hun går og snakker til seg selv, de tynne beina fulle av blåmerker og skrubbsår, håret flokete av salt, hun vil ikke ha hjelp til noe
Og når vi tre tynne skapninger går ut på moloen ved siden av fyret med hver vår rose, hun en rød, du en oransje, jeg en hvit og synger ja vi elsker med små skeive stemmer, så vil hun hive blomsten til havet selv og jeg må holde henne så hun ikke følger med ut