Den klokeste mannen jeg har kjent, Fermin Romero de Tores, hadde en gang forklart at det ikke finnes noen erfaring her i livet som kan sammenlignes med den første gangen man kler en kvinne naken. Klok som han var, hadde han ikke løyet, men han hadde heller ikke fortalt hele sannheten. Han hadde ikke sagt noe om den underlige skjelvingen i hendene som gjorde hver knapp, hver glidelås, til en oppgave for kjemper. Han hadde ikke sagt noe om forhekselsen i den bleke og skjelvende huden, leppenes første berøring eller den luftspeilingen som syntes å gløde i hver pore av huden. Han hadde ikke fortalt noe om alt dette, for han visste at mirakelet bare skjer en gang, og når det skjer, snakker det et hemmelig språk som, så snart det har åpenbart sin mening, unnflyr for alltid.