Vi passerte dem én etter én, der de gikk bøyd under byrden med forherdede ansikter. Jeg kjente medynk med dem: En dag skulle jeg slippe ut fra dette helvete, mens de hadde dømt seg selv til å råtne i denne jungelen. Jeg ville ikke møte blikkene deres idet jeg passerte. Jeg visste så altfor godt at de forbannet oss.