Begge visste at det ikke var mulig. Å glemme. Hun kikket opp på ham,på ansiktet som skinte i skjæret fra stearinlyset på bordet.Hva var det i henne som gjorde at hun ble trukket mot ham? Det var noe uavvendelig i det, som tyngdekraften. Det ville være så mye enklere å bare overgi seg til tyngdekraften og falle ned fra et fjell enn å klore seg fast og hale seg opp igjen. Så mye enklere.