Jeg er fri, og jeg gråter. Av lykke, av sorg og av takknemlighet. Jeg har blitt et komplisert vesen. Jeg klarer ikke lenger å kjenne én følelse av gangen, jeg er delt mellom motsetninger som finnes i meg og ryster meg. Jeg er min egen herre, men liten og skrøpelig, ydmyk fordi jeg bare er så altfor klar over min egen sårbarhet og mangel på konsekvens. Og ensomheten gir meg hvile.