Når den rolige sommerhimmelen en aften begynner å knurre som et vilt dyr og alle andre klager over tordenværet, er det veien til Meseglise jeg kan takke for at jeg som den eneste blir sittende henført og puste inn, gjennom lyden av regnet som faller, duften av usynlige og stadig levende syriner.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Sist sett

AleksanderToveAnniken RøilBeathe SolbergDemeterElin FjellheimPer LundAkima MontgomerySigrid NygaardJørgen NTorill RevheimAndreas HesselbergPiippokattaLene AndresenIreneleserEli HagelundReadninggirl30Kirsten LundEvaTine SundalBård StøreHanneStig TVannflaskeVibekeGodemineGro-Anita RoenBjørg L.Jane Foss HaugenAnne Berit GrønbechMartinNorahAstrid Terese Bjorland SkjeggerudRuneGro Anita MyrvangHilde H HelsethEllen E. MartolRoger MartinsengretemorAnne-Stine Ruud Husevåg