Når den rolige sommerhimmelen en aften begynner å knurre som et vilt dyr og alle andre klager over tordenværet, er det veien til Meseglise jeg kan takke for at jeg som den eneste blir sittende henført og puste inn, gjennom lyden av regnet som faller, duften av usynlige og stadig levende syriner.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Sist sett

PrunellalittymseBerit RSolveigHilde Merete GjessingTanteMamieLilleviEvaMarieBeate KristinKirsten LundAvaelmeReadninggirl30Jan Arne NygaardJarmo LarsenLars MæhlumHelena EVariosaLailaKaramasov11Monica CarlsenbrekChristofferHeidi BBNina M. Haugan FinnsonTove Obrestad WøienBjørg Marit TinholtKarin BergsiljehusmorEirik RøkkumNinaFindusGrete AastorpTore HalsaBeathe SolbergTherese HolmEgil StangelandMads Leonard HolvikG L