Bokelskere.no

Hun hadde ikke alltid vært den likegyldelige damen jeg så foran meg nå. I hukommelsen fantes det små øyer av lys da jeg hadde sittet på fanget hennes mens hun lakket neglene mine, ettermiddager da hun fremdeles kunne finne på å leke med meg og Robert, spille kort med oss, eller fotball ute i gata. Da hun strakte frem hånden for å klappe meg nå, rygget jeg unna så brått at jeg nesten mistet balansen.