[...] når folk flest (hypotese) ser på Breivik som en forskrudd nazist og/eller fascist, og tenker på den gamle tyske nazismen og [den] italienske fascismen, så blir det han står for svært farlig, for det vil ikke bli oppdaget, siden det ikke er slik Breivik og alle dem som er enige med han tenker, handler, står fram. De tidligere formene har svært liten oppslutning i dag, bortsett fra muligens Italia. Derfor er det Breivik ideologisk står for langt farligere. Det har allerede masseoppslutning i Europa, inkludert Norge. Det er en ideologi jeg har kalt for en demokratisk ideologi, dvs. en 'falsk bevissthet' og et manglende demokratisk sinnelag. Det er en ureflektert antitotalitarisme, en reaksjonær-romantisk ideologi som forveksler demokratiet med det som er nå, og helst det som var før, og derfor er anti-immigrasjonistisk, antimuslimsk, antikommunistisk og pronasjonalistisk, pro-kristenkultur, promonokultur, propatriarkat, prokulturkonservativ. Hvor mange i Norge går rundt mer eller mindre bevisst med disse ideene, disse holdningene, denne reaksjonær-romantiske ideologien? Vi finner dem overalt - blant de partiløse, blant folk i alle partiene, blant de politisk interesserte og uinteresserte, blant alle dem som etter at venstresiden forlot sine idealer og drømmer nå er blitt kynikere og med rette forakter 'politikerne' for deres opportunisme og karrierisme. Ideologien er særlig utbredt i FrP og fremmes åpent av politikere som FrP-stortingsrepresentanten Tybring-Gjedde. En hypotese kan stilles til diskusjon: Halvparten av Norges befolkning går rundt med denne demokratiske ideologien og mangler en demokratisk bevissthet og et demokratisk sinnelag.