Roma var altså det stedet i Latium som egnet seg best både til grensefestning og til handelsby. Fra den høyden som først ble bebygget vokste byen ut til å omfatte i alt syv lignende høyder. Den ble derfor kjent som "Byen på de syv høyder". - I våre dager merker man ikke så meget til høydene. Forklaringen på dette er de store ødeleggelser som flere ganger rammet byen både i oldtiden og i middelalderen. En så total rasering som den som fant sted under Gallerkrigen i år 387 f. Kr. er riktignok enestående. Men på keiser Neros tid f.eks. ble en stor del av byen ødelagt av ildebrann. Etter alle slike tildragelser bygget man opp nye byområder på de ruinrestene som sto igjen etter den eldre bebyggelsen. På den måten er slettene mellom høydene hevet med opptil 10-12 meter på sine steder. - I oldtiden var byen en levende organisme i meget høyere grad enn i vår tid. Innbyggerne i byen levde meget mer intenst i og med byen sin enn nåtidens mennesker gjør. Byens liv var deres liv, byens lykke var deres lykke. På samme måten som byens borg raget opp over slettelandet omkring, følte byboerne seg et hode høyere enn landbefolkningen.