Kjoler, kjoler, kjoler. De hang i uendelige rekker, i hundrevis, den ene tett inntil den andre så langt hun kunne se, skinnende brokade, lette skyer av tyll og svanedun, blomstret silke og nattsvart fløyel, og overalt lynte paljetter i alle farger i små forte glimt som fyrlykter.
Snorkfrøken gikk overveldet nærmere. Hun tok forsiktig på dem. Hun tok hele fanget fullt og trykket dem mot nesen, mot hjertet. Det raslet i kjolene, de luktet støv og parfyme, de begravde henne i myk mangfoldighet. Plutselig kastet Snorkfrøken alt sammen fra seg og stod på hodet en liten stund.
Det er for å falle litt til ro, hvisket hun for seg selv. - Jeg må bli rolig, ellers eksploderer jeg av lykke. Det er for mange...

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaMats L.Harald KHanne MidtsundAlice NordliToveHelge-Mikal HartvedtWenche VargasIreneleserWencheTor-Arne JensenKirsten LundCathrine PedersenTorill RevheimJørgen NEivind  VaksvikHanneRufsetufsaTanteMamieJoannJoakimKjersti SVibekeEllen E. MartolElisabeth SveeKjell F TislevollMads Leonard HolvikGro-Anita RoenMalinChristofferJulie StensethVannflaskegretemorRandiAStig TAnne Berit GrønbechTone SundlandBeathe SolbergSynnøve H HoelStine Sevilhaug