Kjoler, kjoler, kjoler. De hang i uendelige rekker, i hundrevis, den ene tett inntil den andre så langt hun kunne se, skinnende brokade, lette skyer av tyll og svanedun, blomstret silke og nattsvart fløyel, og overalt lynte paljetter i alle farger i små forte glimt som fyrlykter.
Snorkfrøken gikk overveldet nærmere. Hun tok forsiktig på dem. Hun tok hele fanget fullt og trykket dem mot nesen, mot hjertet. Det raslet i kjolene, de luktet støv og parfyme, de begravde henne i myk mangfoldighet. Plutselig kastet Snorkfrøken alt sammen fra seg og stod på hodet en liten stund.
Det er for å falle litt til ro, hvisket hun for seg selv. - Jeg må bli rolig, ellers eksploderer jeg av lykke. Det er for mange...

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Odd HebækRoger MartinsenJarmo LarsenBente NogvaIngvild STanteMamieSigrid NygaardAnniken LTorPiippokattaHarald KKirsten LundLene AndresenHeleneErlend Rødal VikhagenRisRosOgKlagingWilliam BillisonMonaBLBeate KristinEivind  VaksvikTone HDemeterTrude OmaToveDolly DuckAvaRandiAElisabeth SveeJoannHilde H HelsethStine SevilhaugKathinka HoldenTove Obrestad WøienAstrid Terese Bjorland SkjeggerudInger-LiseIngunn ØvrebøHilde Merete GjessingritaolineElin FjellheimRufsetufsa