Jeg stod der lenge. Så de spiste sammen. Noen ganger trengte latteren deres ut til meg. Aldri hadde ensomheten vært så sterk i meg som da.

Underlige mennesker, tenkte jeg. Der satt de, de som var det nærmeste jeg kunne komme noen mennesker, og bare noen få meter unna...gråten...skrikene og stanken av ekskrementer og fattigdom.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

PirelliBjørn SturødRositaIngunn SKirsten LundLailaPiippokattaGrete AastorpInger-LiseEllen E. MartolTove Obrestad WøienSol SkipnesStig TAnne Berit GrønbechEvaBjørg Marit TinholtBeathe SolbergYlvaTonje SivertsenTorill RevheimIngeborg GTanteMamieKaren PatriciaCathrine PedersenTine SundalHilde Merete GjessingGunillaBjørg RistvedtDemeterLinda RastenHilde MjelvaelmePrunellaOleHilde H HelsethDolly DuckToveTone Maria JonassenElisabeth SveeMonica Carlsen