Under hellenismen fikk det økonomiske liv et mer internasjonalt, kapitalistisk preg enn det hadde hatt tidligere. Helt til dampmaskinens og industrialismens tidsalder beveger det seg stort sett langs de baner som ble trukket opp i hellenismens tid. Den vesentligste forskjell består i at slavearbeid opphører etter hvert som kristendommen vinner terreng. Omkring midten av 500-tallet f.Kr. var hellenernes voldsomme ekspansjon blitt brutt, i øst var årsaken grunnleggelsen av perserriket, i vest Karthagos og etruskernes voksende makt. Utvandring hadde vært en nødvendig sikkerhetsventil for Hellas hvis folketall øket i raskt tempo, men denne mulighet var stengt i to århundrer, inntil Aleksander den store igjen åpnet grensene. Befolkningsoverskuddet enten ødela seg selv ved innbyrdes strid eller tok tjeneste som leiesoldater i fremmed tjeneste.