Merket han hennes øyne på seg, som en menneskelig skapning ville gjort? Det hendte at han så på henne mens hun så på ham, ikke ofte, men det hendte at øynene hans møtte hennes. Da lot hun blikket sitt fylles av disse spekulasjonene, disse spørsmålene, sine savn, sin lidenskap etter å vite mer om ham - ham som hun tross alt hadde gitt livet, hadde båret i åtte måneder skjønt det nesten hadde drept henne - men han merket ikke disse spørsmål hun stilte. Likegyldig, udeltagende så han bort igjen, og øynene hans gikk til kameratenes ansikter, følgesvennenes.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundJulie StensethPi_MesonTanteMamieEivind  VaksvikBookiacSynnøve H HoelEli HagelundStig TRune U. FurbergReidun VærnesMonica CarlsenMarit MogstadReadninggirl30Karen RamsvikNorahJarmo LarsenTone SundlandVanja SolemdalHilde Merete GjessingEllen E. MartolSigrid NygaardSolveigTorill RevheimHeidiTine SundalTurid KjendliePiippokattaDaffy EnglundmarithcLailaStine SevilhaugV. HulbackLars Mæhlumella76Anne-Stine Ruud HusevågFride LindsethBerit B LieToveIngunn S