Et komisk og noe infantilt eksempel på venstresidens lefling med totalitære kommuniststater, var den utbredte "ambassadefylla" på sytti og åttitallet. Norske radikalere fra AUF til SU og NKU frekventerte den sovjetiske, østtyske og nordkoreanske ambassaden og ble servert gratis vodka, propagandalitteratur og politiske røverhistorier fra sleske diplomater (jeg var selv med på en slik galei ved en anledning). Det var MANGE som benyttet seg av dette "tilbudet", og det var ikke få ustøe bein som ramlet nedover mot Solli plass etter slike fuktige sammenkomster.Humoren i dette til tross, så sier det også noe om den moralske kapitalen på deler av den norske venstresiden under den kalde krigen. I enkelte norske lærebøker gjengis den kalde krigen som en slags fabel med to likeverdige parter: kapitalismen på den ene siden og kommunismen på den andre siden. Begreper som "den frie verden" blir sjeldent benyttet.I realiteten var ikke den kalde krigen et spørsmål om høyresiden eller venstresiden, men om frihet kontra det totalitære.
Sist sett
