Ennå mens jeg er på vei ned fra brua tenker jeg at det er gått et fint menneske tapt i Sigmund Lukas. Det er et fenomen jeg ofte har iakttatt uten å kunne forstå det. At det inne i et menneske kan eksistere et annet, et helstøpt, generøst og tillitvekkende individ, som bare aldri kommer til uttrykk i annet enn glimt, fordi det er omgitt av en korrupt og forskalet vaneforbryter.