Bokelskere.no

......Og den hengivenheten han snakker om, og behovet for å uttrykke den, dette på behørig avstand fra nettopp dem den er rettet mot, det er antagelig noe enhver skrivende bør kunne kjenne seg igjen i. For uten denne hengivenheten, samt trangen til å meddele seg om den, det er i alle fall min påstand, heller ingen skriving.
Nei, uten en ekstrem velvilje overfor livet i sin alminnelighet, en gjennomstrømmende sympati for alt omkring en, ingen litteratur overhodet. Eller med Handkes ord altså: hengivenhet. Hengivenhet til en verden man ikke nødvendigvis ønsker eller klarer å ha så altfor mye med å gjøre. Hengivenhet også til verden som et bedritent sted å være. Hengivenhet, åkkesom, til verden og de mennesker som bebor den. Hengivenhet hinsides godt og ondt.