Jeg hadde aldri sett noe som lignet på New York, og i alt det nye lå løftene om min fremtid: Et liv spekket med alle de erfaringene jeg higet etter å gjøre - innen kjærlighet, storbyliv, intellektualitet. Når jeg tenker tilbake på den tiden, tror jeg det var måten jeg definerte mine "store forventninger" på som reddet meg fra skuffelser. Jeg nærte helt ærlig talt ingen konvensjonelle tanker om å finne trygghet eller lykke. Selv når jeg var "lykkelig" på dette stadiet i mitt liv, var det ikke fordi jeg forventet det. Slikt hørte til hos mindre romantiske personer enn jeg. Jeg forventet ikke å bli rik, mett eller likt av alle. Jeg ville leve dypt og helt ut, forsyne meg av alt byen måtte ha å by meg, og selv om dette skulle påføre meg en og annen følelsesmesige rystelse, kanskje til og med sjokk, hvis det skulle innebære dårlige, og kanskje bare sjeldne måltider, hvis det skulle bety en seig strøm av fæle jobber, så la det skje.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

Torill RevheimEivind  VaksvikBjørg Marit TinholtLailaPiippokattaNina M. Haugan FinnsonLilleviStine SevilhaugAnniken RøilRoger MartinsenKirsten LundTine VictoriaAnn EkerhovdNinaRisRosOgKlagingNorahTove Obrestad Wøieningar hReadninggirl30Jørgen NBokToreTor-Arne JensenPirelliLise MuntheMarenLeseaaseTheaRavnG LMarit HåverstadKjell F TislevollIngeborgMorten BolstadChristinaGrete AastorpThomas KihlmanAliceInsaneVibekemgeBerit R