Livet en flukt

Alltid på flukt? du vinduets
kjølige sensualist. - Ja,
intet lekende barn, hvis rop,

tynne rop en kveld i April,
splintrer ditt sind; fjerne kvinner,
hvis høstlig formummede blekhet

under trær, slår dig vildt panisk
avmæktig; - intet av dette
stanser din flukt til hint mørke

Marseilles, de kuldeskjæres havn,
Psyke's havn, hvor hun, forgjeves utslitt - etherberust - lethargisk

som gassbluss en stille, sen natt,
flimrer i trekk fra liv og død,
lysende blek op mot ditt komme.

Ja, jeg kommer!
en våt, høi kveld
lytter du vildt
til steamernes rop,

og rutens slør
av silende regn
iler i strimer
over ditt blitt.

Du stritter!
matrosenes sang
stryker forbi
hovmodig kaldt

som requiem
over et liv
levd så å si
på index

og brudd og flukt;
alltid på flukt
hører du nu
sekundene

tordne som grus
fra en felles vei
hvirvler over
en skinndøds grav

Lakenets milde hvite og kjølige
pust av vått vær inn den vid åpne rute
hvis hasper gir sig i lave rykk lik stønn
fra en sløv - o skummende hav - den frosne

blekhet over din panne og rolige
ånde flyr skyggenes ubevegelighet
og ensomme rop - rop i to elskendes søvn
fra legemets evige nostalgia.

Claes Gill