Den som lever utendørs, ensom i skog og fjell, han vil med tiden få brysomt lite sans for detaljen. Han vil komme til å se på livet og virkeligheten i store vyer, under avstandens forenklede perspektiv, som et landskap under vikende himmelrender.
Du har ingen lune vegger til å holde verdensrommet borte fra deg, ingen larm, ingen nærhet av mennesker til å døyve hviskingen av evighet i deg og omkring deg. Og har du først begynt å lytte til denne lønndomsfulle stemmen, da er du fortapt, da har naturen tatt deg. Tilbake.